Anja i Venezuela

I morgen begynner jeg min fjerde skoleuke her i Venezuela, og naa foeler jeg snart at jeg begynner aa faa oversikten over hvordan skolen fungerer (selv om jeg ikke akkurat har fullstendig oversikt over hva som skjer i timene).

Jeg gaar "quinto año" paa Ambrozio Plaza, som er det siste foer man begynner paa universitetet her og maa bestemme seg for hvilken jobb man skal ha. Hjemme i Norge er det kanskje mange som allerede har bestemt seg for hva de vil jobbe som og ikke kan vente med aa begynne, men jeg er definitivt ikke en av dem. Jeg er faktisk veldig glad for at valget om yrke staar aapent saa lenge. 

I Norge endte jeg til slutt opp med P-matte i fjor (det betyr praktisk matte hvis noen av mine venezuelanske venner leser dette med hjelp av vaar kjaere venn Google translate), altsaa det letteste mattekurset. Jeg tenkte rett og slett at jeg kunne slippe vanskelige matematiske temaer som trigonometri, og visste helt sikkert at jeg ikke ville velge fag som kjemi eller fysikk om jeg hadde gaatt andreaaret i Norge. Vel, jeg tok visst feil da jeg tenkte at jeg var helt ferdig med naturfag og vanskelig matte, for i dette landet har man alle fag ut quinto año. Og i tillegg er jo fagene paa spansk. Heldigvis har jeg for det meste forstaaelsesfulle laerere og noen soete venner som er flinke i engelsk (og norsk, haha)!

Dagene paa skolen har saa langt ikke vaert saa veldig fullstendige, men skal egentlig begynne klokka 06:40 med synging av den venezuelanske nasjonalsangen. Deretter gaar hver klasse til sitt klasserom (har saa langt baade blitt sittende paa fotballbanen og i skolegaarden i matematikk- og kjemitimen), og laererne gaar som regel fra klasserom til klasserom, mens elevene blir sittende. Friminuttene varer omtrent akkurat saa lenge at man har tid til aa loepe bort til kantina og kjoepe noe soett eller salt (helst kake, sjokolade eller iste). Og pappa, ta det med ro, jeg er ikke akkurat den som kjoeper mest (usunn) mat paa skolen. Ellers er klasserommene fylt opp av kladdeboeker i stedet for dataskjermer (noe som egentlig er litt deilig), og dagene er fremdeles litt kaotiske naar det gjelder timeplanen. Har for eksempel enda ikke sett snurten av en engelsktime.

Da tror jeg jeg avslutter dette fantastiske blogginnlegget med aa si at jeg fremdeles har det topp (i 23 grader, hehe) og savner dere der hjemme (og dere i andre deler av verden). Faar haape at dere klarer aa lese dette innlegget uten de sterkt savnede norske bokstavene (og at datamaskinen min snart er oppe og gaar igjen).


En passende illustrasjon. Hehe, neida.

Bildet er ikke mitt, men hentet fra http://anneknowsbestfucktherest.tumblr.com/